Læringsmål uke 19 og 20

1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Infeksjonssykdommer skyldes ørsmå inntrengere i kroppen. Det er særlig virus og bakterier
som forårsaker disse sykdommene.Vi kaller dem mikroorganismer, fordi vi bare kan se dem
ved hjelp av mikroskop.

2.Forklar disse ordene, finn minst et eksempel til hvert :
a)Infeksjon :
Om du får en flis i fingeren, et lite sår eller annen skade i hud eller slimhinner,
kan dette være nok til at bakterier eller virus klarer å passere.
De kan komme inn i blod eller cellevev og begynne å formere seg.
Vi har nå fått en infeksjon.
b)Mikrooganisme:
Er organismer som bare kan sees ved hjelp av mikroskop.
c) Pest :
Pest skyldes pestbakterien, som finnes i pelsen på mus og rotter. Den overføres
til mennesker ved hjelp av lopper. F.eks Svartedauden
d)Farsott:
farsott er en sykdom som sprer seg svært raskt . Kolera er en slik sykdom.

3. Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel på hvert :
a) Kronisk sykdom
- Det er sykdommer som ikke er smittsomme og som man heller ikke kan dø av. Men disse sykdommene kan ikke helbredes, bare lindres. Eksempel: Diabetes og migrene.

b)Akutt sykdom- Det er kortvarige sykdommer, som ikke alltid er ventet. Eksempel: Epilepsi og hjerneslag

c)Pandemi- Pandemi er når sykdommer rammer mennesker og dyr over et stort område.Eksempel: Spanskesyken (en dødlig form for influensa)

d) Epidemi- Epidemi er når sykdommer som spres raskt mellom mennesker, og det får utbrudd. Eksempel: Skarlagensfeber og meslinger

4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblmer når du reiser til varmere land? Foreslå minst tre ting.- Men kan spise melkeprodukter, for melkesyrebakteriene kan ta knekken på bakterier i fordøyelsessytemet.- Sørge for at maten man spiser er gjennomstekt.- Ikke drikke vann av springen, men kjøpe vann på flasker.

5. Hva er toksiner?- Det er giftige stoffer fra bakterier.

6. Hvordan formerer bakteriene seg?- Bakterier oppstår av kun en celle, og når denne deler seg, blir det flere bakterier. Dette kan skje hvert 20 minutt.

8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.- bakterier kan formere seg selv fordi de er levende organismer, mens virus trenger hjelp av levende celler. Virus er mye mindre enn bakterier og fordi virus ikke er levende virker ikke antibiotika på dem, men det gjør det på bakterier.

9. Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus.- influensa, kopper, AIDS, leverkreft og hepatitt (betennelse i leveren)

10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det var?- Huden er kroppens ytre forsvar. Huden består av kjertler som lager bakteriehemmende stoffer. Det er også en masse bakterier på huden som er "snille", som hindrer skadelige bakterier i å formere seg.

11. Hva består kroppens indre forsvar av?- Immunforsvaret består av:* Slimhinner, som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene.* Flimmerhår, som gjør at partiklene (som inneholder bakterier) blir fraktet opp fra luftveiene og til halsen.* Magesyre, som dreper de flest bakteriene i magen.

12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?- Det vil si at man ikke vil få sykdommen to ganger i løpet av livet. Men det er en liten sjanse for at man kan få det, men den er så liten at det ikke pleier å skje. Grunnen til at man blir immun mot noen sykdommer er at en type hvite blodceller, også kalt hukommelsesceller, vil kjenne igjen noen virus som allerede har vært i kroppen.

13. Hva er allergi? Hvilke allergier har du hørt om?- Allergi er når man er overfølsomme mot noen spesielle stoffer, at man ikke tåler dem. Når man er allergisk kan man reagere med at man hovner opp, klør, eller har andre ubehageligheter. - Allergier jeg har hørt om: gress, bjørk, astma, allergisk mot parfyme, allergisk mot nøtter, kullsyre (i brus), pelsdyr ..

14. Hva er antibiotika?- Stoffer som dreper bakterier. Den første formen for antibiotika var penicillin. Antibiotika kan ikke ta knekken på virus, men er som sagt svært effektiv mot bakterier.

15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?- Fordi forkjølelse og influensa er forårsaket av virus, noe antibiotika ikke funker på.

16.a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?- At antibiotikaen ikke fungerer mot sykdommen, og det er fordi det har oppstått mutasjoner i bakterien.
b) Hva er multiresistente bakterier?- Det er bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.

17.a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?- For at bakteriene ikke skal få overtaket, slik at ikke skal finne måter å forandre seg på(mutasjoner). Hvis de gjør det, blir man motstandsdyktige

b) Hva mener vi med å forebygge sykdom?- Forebygging av sykdommer, er at man klarer å beskytte seg mot sykdommer før man får den. Det er derfor man tar vaksiner. Da sprøyter man inn døde bakterier eller virus i blodet. Immunforsvaret reagerer som om det skulle vært en "ekte" sykdom. Så når/hvis man da får sykdommen, så er man immune.

18. Hva er parasitter?
- Parasitter, også kalt snyltere, kan leve i kroppen vår. De kommer fra noen infeksjoner som skyldes encellete dyr. Noen av parasittene kan føre til mage- og tarmproblemer. En type parasitt, som ble funnet i Maridalsvannet høsten 2007, Giardia, kan man få i seg gjennom å drikke vann.
- Jenny 10 b

Naturfag uke 10

Anvendelse av genteknologi

Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer.
-Genofiserte organismer er organismer der gener blitt endret ved hjelp av genteknolohi.
Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at
deler av eller hele gener fjernes.


Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
-mens vanlige tomater på høstes mens de fremdeles er grønne for å tåle lagring og transport,
har amerikanske forskere greid å drive fram en tomat, flavr savr, som ikke blir myk når den
modner. Dette har de fått til ved å snu det genet som er årsak til at modne tomater blir myke,
slik at genet ikke virker lengre. Dermed kan tomaten stå i åkeren helt til den er moden.
Tomaten kan transporteres og lagres utem kjørling.

Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter.
- Fordeler : Maten holder seg lenger, friske farger, maten kan transporteres og lagres uten
kjørling.
Ulemper: Alt for gunstig.'

Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres
- Insulin er et protein som blir produsert i kroppen vår, og som regulerer opptaket av sukker fra
blodet til cellene.
1. Celle fra bukspyttkjertelen hos et menneske.
2. DNA ( tegning)
Genet som styrer produksjonen av proteinet insulin. O plasmid (ringformet DNA)
3. DNA og Plasmidet kuttes med et enzym (Tegning)
4.Et nytt enzym sørger for at genet blir koblet inn på plasmidet.
5.Plasmidet blir tatt opp av en ny bakterie.
6.Bakterien begynner å dele seg. Alle disse bakteriene inneholder insulingenet,
og de produserer store mengder insulin.
7. mennesker som har diabetes type 1 ( sukkersyke ) , produserer ikke nok Insulin.
De må derfor tilføre insulin jevnlig til kroppen ved hjelp av sprøyter.

Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- f.eks Vi skal nå oppklare saken om hvem som har stjålet et smykke fra safen til grevinne
Sara. Det er også funnet et hårstrå ved safen og Sara mistenker noen av sine ansatte
hovmester Harald og gartneren Gjertrud for å ha stjålet smykket.
DNA isoleres fra celler i hårrøtter til grevinne Sara, hovmester Harald og gartner
Gjertrud.
PCR er en metode for å oppkopiere DNA-biter i store mengder.
Kriminalteknikerne bruker ofte denne metoden når de har bare noen få celler,
og er redde for å miste arvematerialet fra disse cellene.
Ved å tilsette en PCR-miks, som består av blant annet enzymer og korte DNA-biter
(såkalte "primere"), kan vi kopiere bestemte DNA-områder et stort antall ganger.
(TEGNING: Jeg tok pipetten til å overføre A, 1,2 og 3 i elektroforesekaret.
Så slo jeg på strømmen å startet elektrolysen,
- DNA- bitene har en svak negativ ladning.Når det går strøm igjennom elektroforesegelen
vil DNA- bitene bevege seg mot positive ende. På grunn av motstanden i gelen vandrer
korte fragmenter raskere enn lange. DNA-bitene blir derfor fordelt etter sin størrelse.
* DNAa-bitene er ikke synlige, men løsningen er tilsatt et blått fargestoff slik at vi kan se
væskefronten.
Så skrudde jeg på UV- lys, gelen inneholder ethidiumbromid som gjør at DNA-bitene er
fluoriscerende i UV-lys.
Under UV-lys ser gelen grå ut og DNA-fragmentene danner hvite bånd.
Resultat: En DNA- Prøve vil inneholde mange fragmenter som skilles under
elektroforesen. Lengdene på fragmentene bil variere fra person til person fordi vi er
forskjellig baserekkefølge i vårt DNA- Fragmentene danner en DNA-profil (serie m bånd)
som er typisk for hvert menneske.
PRØVER: A: hårstrå fra årstedet
1.Hovmester Harald
2. Gartneren Gjertrud
3. Grevinne Sara

Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik
test har.
- En Genetest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genevarianter en person har.
Noen genevarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom.
Genetester kan derfor påvise om du er suk, eller om du er bærer av en sykdomsfremkallende
gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller som barna dine kan arve.
IKKE FERDIG!

Arv og Gener uke 9

Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Dannelse av kjønnsceller. En morcelle deler seg i to datterceller som får halvert arvematerialet
(DNA).
1. I menneskeceller er arvematerialet delt opp i 46 DNA-molekyler, hvor to og to er homologe og
par. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme
egenskapene. Det ene DNA-molekylet kommer opprinnelig fra eggecellen (rød celle)
og de andre fra sædcellen (blå celle)
2. Før cella begynner å dele seg, lager hvert DNA-molekyl en kopi av seg selv.
3.DNA-molekylene kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer.
4.Homologe kromosomer samles på midten av cellen. I denne fasen av delingen er det svært
vanlig at det foregår en utveksling av gener mellom homologe kromosomer.
5.Ved første deling går homologe kromosomer til hver sin dattercelle.
6.Ved andre deling går de to kromosomene til hver sin dattercelle.
Kromosomene kveiles så ut igjen.
7. Resultat: fire datterceller (enten sædceller eller eggceller) med halvparten så mange
DNA-Molekyler som morscellen. Alle cellene har forskjellige arvematerialet.¨

Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke.
- Et gen er en bestemt del av kromosometm og dette genet finnes på begge kromosomene i
paret. Det er derfor to varianter av hvert gen i en vanlig celle.
Genene kan f.eks bestemme øyenfarge, fargeblindhet og blodtype.
Hvert kromosompar kan ha like eller forskjellige varianter av et gen.
I noen genepar vil en variant være Dominant (A) og overskygge effekten av den andre
Varianten. Varianten som blir overskygget kalles recessiv (a).
En dominant sykdom krever at en av genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
En recessiv sykdom krever at begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom.

Jeg vet hva genenes ”rolle” er.
-Genene utgjør bare 3 % av DNAet.
Menneskets arvemateriale (DNA) har tilsammen over 30 000 gener.
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktivt betyr at oppskriften nå brukes til å
Produsere proteiner.

Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar.
-Nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer. hvor to og to er homologe og danner par.
To homologe kromosomer har lik lengde og de inneholder gener for de samme egenskapene.
Det ene kromosomet kommer opprinnelig fra morens eggceller og det andre fra farens sædcelle.
Det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle.

Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.

Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”.
- A- sykdomsframkallende genevariant (dominant)
a- normal genevariant (recessiv)

Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
-Dominant sykdom = Krever at en av genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
I slike tilfeller er det nok at en av foreldrene har den sykdomsfremkallende
genevarianten for at barnet skal kunne arve sykdommen.
-Recissiv sykdom = krever ar begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
I slike tilfeller må begge foreldrene ha den sykdomsfremkallende genevarianten
for at barnet skal arve sykdommen.
Foreldrene kan enten være syke eller være bærere.
En bærer har en normal genevariant som overskygger den sykdomsfremkallende
genevarianten.

Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer.
-

Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”.
- det har jeg gjort oppgaver om på viten.no.

Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
-Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet (DNA).
Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av radioaktiv
tråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.

Læringsmål i Naturfag

Naturfag uke 7

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør.
- Hudceller er flate og skiller ut stoffer som gjør huden ugjennomtrengelig for vann.

Cellekjerne: inni cellekjernen finnes arvematerialet, DNA som styrer aktivitetene i cella.

-Indre kanalsystemer:det er et system av membrandekte rom som står i kontakt med hverandre. kanalsystemet har som funksjon å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellen.

-Ribsomer: ribosomene bygger opp proteiner fra aminosyrer etter oppskriften i genene.

Noen ribosomer flyter fritt i cytosol, mens andre er festet til det indre kanalsystemet.

-Cellemembran: Cellemembranen er en hinne som omgir celleinnholdet og kontrollerer stofftransporten inn og ut av cellen.

Stofftransporten foregår gjennom spesielle proteinkanaler.

-Mitokondier: spaltes enkelte næringsstoffer til vann, karbondioksid og energi samtidig som oksygen forbrukes. Denne prosessen kalles celleånding.

Cellen trenger energi, blandt annet til å bygge opp stoffer, transportere stoffer og til varmeproduksjon.

-Cytoplasmaet: Cytoplasmaet er alt innenfor cellemembranen untatt cellekjernen.

Cytoplasmaet inneholder organcellene (for eksempel : mitokondier og ribosomer) og en seig væske som kalles cytosol.

-Cytosol: består i hovedsak av celleskjellett, enzymer, næringsstoffer, vann og salter.

Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
- DNA finnes i alle levende celler og utgjør arvematerialet.
- I menneskeceller er arvematerialet delt opp i 46 DNA-molekyler, hvor to og to er homolohe og danner par. Menneskets DNA har tilsammen over 30 000 gener.


Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA.
- Er en liten del av DNA som inneholder oppskriften på et bestemt protein.
Proteinene er med på å bestemme egenskapene våre.
Genene kan for eksempel bestemme blodtype, fargeblindhet og øyenfarge.
- Et gen utgjør bare 3% av DNA'et.
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktivt betyr at oppskriften nå brukes
til å produsere proteiner.

Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår.
- Proteinene er bygd opp av en eller flere kjeder av aminosyrer .
De minste proteinene består av ca 50 aminosyrer, mens de største kan ha opptil
80.000.
*Ulike proteiner har ulike oppgaver. Noen proteiner er byggestoffer, mens andre er enzymer
som styrer de kjemiske reaksjonene i cellene.

Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein.
- Proteinsyntesen deles inn i 3 trinn:
1. Det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. Denne kopien kalles RNA.
Det er Enzymene som setter igang denne prosessen.
2. RNA går fra cellekjernen og ut i cytoplasmaet, hvor den fester seg til et ribosom.
3. Ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften på RNA.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
-Mitose er celledeling.En morcelle deler seg i to datterceller som får det samme arvematerialet
(DNA) som morcella.
1.Arvematerialet er delt opp i 46 DNA-molekyler.
2.Før cellen begynner å dele seg, lages det en kopi av hvert DNA-molekyl.
3.DNA-molekylene kveiles opp på proteiner å blir til kromosomer. kjerneembranen forsvinner.
( to like DNA-kopier henger sammen)
4. Kromosomene samles på midten av cellen.
5.De to kopiene trekkes til hver sin side av cellen.
6.Cellen deler seg og kromosomene kveiles ut igjen. Det dannes ny kjerne.
Resultat: To datterceller med det samme arvematerialet som morcellen.
- Jenny Louise 10b