Arv og Gener uke 9

Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Dannelse av kjønnsceller. En morcelle deler seg i to datterceller som får halvert arvematerialet
(DNA).
1. I menneskeceller er arvematerialet delt opp i 46 DNA-molekyler, hvor to og to er homologe og
par. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme
egenskapene. Det ene DNA-molekylet kommer opprinnelig fra eggecellen (rød celle)
og de andre fra sædcellen (blå celle)
2. Før cella begynner å dele seg, lager hvert DNA-molekyl en kopi av seg selv.
3.DNA-molekylene kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer.
4.Homologe kromosomer samles på midten av cellen. I denne fasen av delingen er det svært
vanlig at det foregår en utveksling av gener mellom homologe kromosomer.
5.Ved første deling går homologe kromosomer til hver sin dattercelle.
6.Ved andre deling går de to kromosomene til hver sin dattercelle.
Kromosomene kveiles så ut igjen.
7. Resultat: fire datterceller (enten sædceller eller eggceller) med halvparten så mange
DNA-Molekyler som morscellen. Alle cellene har forskjellige arvematerialet.¨

Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke.
- Et gen er en bestemt del av kromosometm og dette genet finnes på begge kromosomene i
paret. Det er derfor to varianter av hvert gen i en vanlig celle.
Genene kan f.eks bestemme øyenfarge, fargeblindhet og blodtype.
Hvert kromosompar kan ha like eller forskjellige varianter av et gen.
I noen genepar vil en variant være Dominant (A) og overskygge effekten av den andre
Varianten. Varianten som blir overskygget kalles recessiv (a).
En dominant sykdom krever at en av genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
En recessiv sykdom krever at begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom.

Jeg vet hva genenes ”rolle” er.
-Genene utgjør bare 3 % av DNAet.
Menneskets arvemateriale (DNA) har tilsammen over 30 000 gener.
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktivt betyr at oppskriften nå brukes til å
Produsere proteiner.

Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar.
-Nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer. hvor to og to er homologe og danner par.
To homologe kromosomer har lik lengde og de inneholder gener for de samme egenskapene.
Det ene kromosomet kommer opprinnelig fra morens eggceller og det andre fra farens sædcelle.
Det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle.

Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.

Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”.
- A- sykdomsframkallende genevariant (dominant)
a- normal genevariant (recessiv)

Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
-Dominant sykdom = Krever at en av genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
I slike tilfeller er det nok at en av foreldrene har den sykdomsfremkallende
genevarianten for at barnet skal kunne arve sykdommen.
-Recissiv sykdom = krever ar begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
I slike tilfeller må begge foreldrene ha den sykdomsfremkallende genevarianten
for at barnet skal arve sykdommen.
Foreldrene kan enten være syke eller være bærere.
En bærer har en normal genevariant som overskygger den sykdomsfremkallende
genevarianten.

Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer.
-

Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”.
- det har jeg gjort oppgaver om på viten.no.

Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
-Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet (DNA).
Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av radioaktiv
tråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.

Læringsmål i Naturfag

Naturfag uke 7

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør.
- Hudceller er flate og skiller ut stoffer som gjør huden ugjennomtrengelig for vann.

Cellekjerne: inni cellekjernen finnes arvematerialet, DNA som styrer aktivitetene i cella.

-Indre kanalsystemer:det er et system av membrandekte rom som står i kontakt med hverandre. kanalsystemet har som funksjon å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellen.

-Ribsomer: ribosomene bygger opp proteiner fra aminosyrer etter oppskriften i genene.

Noen ribosomer flyter fritt i cytosol, mens andre er festet til det indre kanalsystemet.

-Cellemembran: Cellemembranen er en hinne som omgir celleinnholdet og kontrollerer stofftransporten inn og ut av cellen.

Stofftransporten foregår gjennom spesielle proteinkanaler.

-Mitokondier: spaltes enkelte næringsstoffer til vann, karbondioksid og energi samtidig som oksygen forbrukes. Denne prosessen kalles celleånding.

Cellen trenger energi, blandt annet til å bygge opp stoffer, transportere stoffer og til varmeproduksjon.

-Cytoplasmaet: Cytoplasmaet er alt innenfor cellemembranen untatt cellekjernen.

Cytoplasmaet inneholder organcellene (for eksempel : mitokondier og ribosomer) og en seig væske som kalles cytosol.

-Cytosol: består i hovedsak av celleskjellett, enzymer, næringsstoffer, vann og salter.

Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
- DNA finnes i alle levende celler og utgjør arvematerialet.
- I menneskeceller er arvematerialet delt opp i 46 DNA-molekyler, hvor to og to er homolohe og danner par. Menneskets DNA har tilsammen over 30 000 gener.


Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA.
- Er en liten del av DNA som inneholder oppskriften på et bestemt protein.
Proteinene er med på å bestemme egenskapene våre.
Genene kan for eksempel bestemme blodtype, fargeblindhet og øyenfarge.
- Et gen utgjør bare 3% av DNA'et.
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktivt betyr at oppskriften nå brukes
til å produsere proteiner.

Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår.
- Proteinene er bygd opp av en eller flere kjeder av aminosyrer .
De minste proteinene består av ca 50 aminosyrer, mens de største kan ha opptil
80.000.
*Ulike proteiner har ulike oppgaver. Noen proteiner er byggestoffer, mens andre er enzymer
som styrer de kjemiske reaksjonene i cellene.

Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein.
- Proteinsyntesen deles inn i 3 trinn:
1. Det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. Denne kopien kalles RNA.
Det er Enzymene som setter igang denne prosessen.
2. RNA går fra cellekjernen og ut i cytoplasmaet, hvor den fester seg til et ribosom.
3. Ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskriften på RNA.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
-Mitose er celledeling.En morcelle deler seg i to datterceller som får det samme arvematerialet
(DNA) som morcella.
1.Arvematerialet er delt opp i 46 DNA-molekyler.
2.Før cellen begynner å dele seg, lages det en kopi av hvert DNA-molekyl.
3.DNA-molekylene kveiles opp på proteiner å blir til kromosomer. kjerneembranen forsvinner.
( to like DNA-kopier henger sammen)
4. Kromosomene samles på midten av cellen.
5.De to kopiene trekkes til hver sin side av cellen.
6.Cellen deler seg og kromosomene kveiles ut igjen. Det dannes ny kjerne.
Resultat: To datterceller med det samme arvematerialet som morcellen.
- Jenny Louise 10b