Arv og Gener uke 9

Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Dannelse av kjønnsceller. En morcelle deler seg i to datterceller som får halvert arvematerialet
(DNA).
1. I menneskeceller er arvematerialet delt opp i 46 DNA-molekyler, hvor to og to er homologe og
par. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme
egenskapene. Det ene DNA-molekylet kommer opprinnelig fra eggecellen (rød celle)
og de andre fra sædcellen (blå celle)
2. Før cella begynner å dele seg, lager hvert DNA-molekyl en kopi av seg selv.
3.DNA-molekylene kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer.
4.Homologe kromosomer samles på midten av cellen. I denne fasen av delingen er det svært
vanlig at det foregår en utveksling av gener mellom homologe kromosomer.
5.Ved første deling går homologe kromosomer til hver sin dattercelle.
6.Ved andre deling går de to kromosomene til hver sin dattercelle.
Kromosomene kveiles så ut igjen.
7. Resultat: fire datterceller (enten sædceller eller eggceller) med halvparten så mange
DNA-Molekyler som morscellen. Alle cellene har forskjellige arvematerialet.¨

Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke.
- Et gen er en bestemt del av kromosometm og dette genet finnes på begge kromosomene i
paret. Det er derfor to varianter av hvert gen i en vanlig celle.
Genene kan f.eks bestemme øyenfarge, fargeblindhet og blodtype.
Hvert kromosompar kan ha like eller forskjellige varianter av et gen.
I noen genepar vil en variant være Dominant (A) og overskygge effekten av den andre
Varianten. Varianten som blir overskygget kalles recessiv (a).
En dominant sykdom krever at en av genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
En recessiv sykdom krever at begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom.

Jeg vet hva genenes ”rolle” er.
-Genene utgjør bare 3 % av DNAet.
Menneskets arvemateriale (DNA) har tilsammen over 30 000 gener.
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktivt betyr at oppskriften nå brukes til å
Produsere proteiner.

Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar.
-Nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer. hvor to og to er homologe og danner par.
To homologe kromosomer har lik lengde og de inneholder gener for de samme egenskapene.
Det ene kromosomet kommer opprinnelig fra morens eggceller og det andre fra farens sædcelle.
Det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle.

Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.

Jeg kan forklare ”arvelige sykdommer”.
- A- sykdomsframkallende genevariant (dominant)
a- normal genevariant (recessiv)

Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
-Dominant sykdom = Krever at en av genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
I slike tilfeller er det nok at en av foreldrene har den sykdomsfremkallende
genevarianten for at barnet skal kunne arve sykdommen.
-Recissiv sykdom = krever ar begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom.
I slike tilfeller må begge foreldrene ha den sykdomsfremkallende genevarianten
for at barnet skal arve sykdommen.
Foreldrene kan enten være syke eller være bærere.
En bærer har en normal genevariant som overskygger den sykdomsfremkallende
genevarianten.

Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer.
-

Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”.
- det har jeg gjort oppgaver om på viten.no.

Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
-Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet (DNA).
Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av radioaktiv
tråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.